Utstillingen "André Steiner. Kroppen mellom begjær og overvinnelse" på Musée d'art et d'histoire du Judaïsme

André Steiner begynte å fotografere av lidenskap for sin kommende kone og for sporten han elsket, og uttrykte talentet sitt ved å fange nakne kropper i bevegelse i Paris i mellomkrigstiden.

Han ble født i Ungarn i 1901 og var en av de aller første brukerne av en Leica i 1924, som han fikk som en del av sin vitenskapelige utdannelse ved det prestisjefylte Technische Universität i Wien. Han produserte en serie nakenbilder av Léa Sasson, kjent som Lily, hans fremtidige kone. I 1928 forlot han Wien til fordel for Paris på grunn av den økende antisemittismen i Østerrike.

Etter å ha gitt opp arbeidet som lydtekniker bestemte André Steiner seg for å vie seg helt til fotografiet, og utforsket dets muligheter til det fulle. Han åpnet et studio og samarbeidet mye med pressen. Hans moderne eksperimentering med mediet gjorde ham til en av talsmennene for den germanske "New Vision"-estetikken, som han bidro til å spre i Frankrike.

André Steiner var tikampmester i verdens universitetsleker i 1928 og svømmetrener i den jødiske sportsklubben Hakoah ("Styrke" på hebraisk) i Wien, og i Paris viet han seg til sportsfotografiet, som fortsatt var lite utforsket. Han ble spesialist på kroppen i bevegelse og nakenbilder. Som tilhenger av det kommunistiske idealet - i 1919 deltok han i den kortlivede Rådsrepublikken i Ungarn - så han den fotograferte kroppen som både et individuelt og et sosialt manifest. På 1930-tallet ble denne moralske oppfatningen av kroppen delt av VU, som André Steiner fotograferte sport og dans for og bidro til å skape magasinets særegne stil.

I 1939 vervet fotografen seg til det franske flyvåpenet. Han ble demobilisert i 1940, truet som jøde og utlending, og forlot Paris til fordel for Sør-Frankrike, før han sluttet seg til motstandsbevegelsen. Etter krigen fikk André Steiner fransk statsborgerskap. Tilbake i Paris spesialiserte han seg på fotografi anvendt på teknologi og vitenskap. Han døde i Paris i 1978.

Denne utstillingen presenteres som en del av kulturolympiaden, og er muliggjort takket være ekstraordinære lån fra Nicéphore Niépce-museet i Chalon-sur-Saône og Musée national d'art moderne - centre Pompidou.