Ta en tur tilbake i tid på Le Beaucé, en sjarmerende bistro i Rue Richer, en gate som er rik på gode adresser (som her, her, her og her). Uten å si at"c'était mieux avant" (det var bedre før), er denne adressen, som ser ut som en parisisk troquet fra fordums tid, stedet å gå til for de som elsker enkel, men godt utført fransk mat.
På kjøkkenet står kjøkkensjef Marius Benard, som sammen med sin far åpnet Quedubon i 2020, omgitt av et svært vennlig team - inkludert en annen Marius, denne i spisesalen, som er klar til å dele sine gode råd, særlig når det gjelder den flytende siden av restauranten.
Le Beaucé er innredet med Thonet-stoler og en skinnende sinkdisk som minner om en tradisjonell bistro, med en atmosfære som varmes opp etter hvert som glassene senkes, og en fransk-fransk meny som står rett på tavlen. Det sies at kokken liker å lage mat som han liker å spise, så det er bare naturlig at denne elskeren av god mat, som i sin ungdom ble betatt av innmat, prøver ut spesialiteter som er litt oversett, noen ganger uelsket (posjert kalvehjerne i sitronsmør, innvoller), ved siden av mer mainstream retter som egg mayo.
Men restauranten begrenser seg ikke til bistrofolklore, og er til og med åpen for mer bistronomiske retter (carpaccio av multe med soyasaus; € 14). Restaurantens eneste credo er å behandle de beste råvarene, som hentes inn i sesong fra et tjuetalls håndplukkede produsenter og håndverkere i Frankrike. Uten å gå for mye i detalj kommer kjøttet fra Meignan-familien, den økologiske frukten og grønnsakene fra carreau des producteurs i Rungis, fjærkreet fra Courtin Hervouet og innmaten fra Sud-Ouest Abats.
Den samme ærligheten finner du i glasset, som er valgt (eller rettere sagt anbefalt) blant de 150 referansene som alle er omhyggelig innskrevet på veggene i lokalet. Marius Benards tradisjonelle kjøkken er uten noen som helst pretensjoner, og er desto bedre på grunn av sin oppriktighet.
På vårt besøk (menyen er kort, og når "det ikke er mer igjen, så er det ikke mer igjen"): hjemmelaget landterrine (9 euro), escargots en persillade, pavé de thon de ligne mi-cuit og beurre blanc (29 euro), skyllet ned med noen gode køl - Stéphane Orieux' Folle Blanche-årgang. Enkelt, men ikke simplistisk, og naturligvis godt.
Til lunsj må du regne med å betale 22 euro for en forrett/hovedrett eller hovedrett/dessert, og 25 euro for hele menyen. Perfekt for å spise godt i disse vanskelige tider.
