Wes Anderson snur opp ned på vanene sine og endrer stilen sin radikalt i sin nye film Asteroid City, som presenteres i den offisielle konkurransen på Cannes-festivalen, og som vises på TV tirsdag 9. januar kl. 21.10 på Canal+. Dette er åpenbart ikke sant. Filmskaperen faller tilbake til sine tradisjonelle estetiske grep - raske panoreringer, vertikale og horisontale tracking shots, split-screens og karakterer som plasserer seg selv tilbake i midten av bildet. Vaner som gleder mange, avskrekker andre, og som når nye høyder her, der amerikaneren definitivt favoriserer innpakningen fremfor innholdet. Uten noen reell narrativ innsats ender den (riktignok vakre) maskinen opp med å gå på tomgang.
1955. I en fiktiv amerikansk ørkenby samles unge studenter og foreldrene deres til en vitenskapelig konkurranse da et romvesen inviterer seg selv til festen. Det er i hvert fall settingen - et sted mellom Hopper og Hockney - som er satt av en forfatter (Edwart Norton) hvis verk Asteroid City snart skal settes opp på scenen. Wes Andersons film beveger seg altså frem og tilbake mellom kulissene og skuespillerne (i et kvadratisk svart-hvitt bildeformat) og de nevnte scenene (i regissørens gjenkjennelige stil), lansert på lerretet av forfatteren og en bartskjørtete Bryan Cranston. Grensene mellom virkelighet og fiksjon blir som ventet gjennomtrengelige ved flere anledninger, men meta-aspektet bremser fortellingen, og det samme gjør oppsplittingen av filmen i akter.
Ved å forsøke å presse hele vennegjengen inn i mikroscener som hører til samme sekvens (nesten 30 skuespillerinner og skuespillere fra Wes Andersons univers eller ikke, deriblant Tilda Swinton, Adrian Brody, Willem Dafoe, Edward Norton, Tom Hanks, Margot Robbie, Maya Hawke, Steve Carrel), mister filmskaperen essensen i det han prøver å si, og får ikke ut det beste av enkelte karakterer som kunne ha vært saftige - trioen av småsøstre, gjengen fra Goonies HPI, og til og med romvesenet fra en Tim Burton-film.
Noen fåabsurde innslag av absurditet , som så mange redde karikaturer av 50-tallet (atomprøvesprengninger som ikke skremmer noen, en parodi på CIA og en øm satire over et like krigersk som bigott USA), klarer ikke å veie opp for den milde overfladiskheten iAsteroid City, med unntak av utvekslingene mellom Jason Schwartzman og Scarlett Johansson, som er fri for unødvendige kamerabevegelser og faktisk svært treffende. Det samme er dialogen mellom den samme Schwartzman og Margot Robbie - som ser ut til å ha blitt fjernet fra filmen i likhet med sin rollefigur i teaterstykket - som er urovekkende vakker, men for kort.
Kinoslipp juni 2024: Filmer og tider nær deg
Finn ut om alle filmene som vises på kino i juni 2024, med tider i nærheten av deg. Ikke gå glipp av en eneste kinopremiere! [Les mer]Kino: hvilken film bør du se i dag Søndag 17. november 2024?
Er du usikker på hvilken film du skal se i dag? Det er like greit, for filmmarkedet fortsetter å vokse, og vi har massevis av filmer du kan oppdage i nærheten av deg. [Les mer]