I 1802 bestemte Napoleon Bonaparte seg for å løse problemet med Paris' dårlige drikkevannsforsyning. Jean-Antoine Chaptal, byens prefekt, foreslo å gjenopplive et prosjekt fra 1500-tallet som gikk ut på å legge Ourcq-elven (som har sitt utspring rundt hundre kilometer nordøst for Paris) i rør. Kanalen ble gravd relativt raskt, takket være penger fra en ny skatt på vin som ble innført mellom 1802 og 1825. Kanalens gullalder var fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet, da trafikken var svært stor (ikke bare drikkevann til byen, men også varer, forsyninger og byggematerialer). I dag er Canal Saint Martin åpen 363 dager i året, og er et populært sted for pariserne å spasere (eller til og med ta en piknik) langs bredden, som nå er fredet.
