I kveld på TV: L'esprit de famille, med François Berléand og Josiane Balasko - vår vurdering

Eric Besnard byr på en komedie inspirert av sin egen historie, der han klarer å kombinerehumor ogfølelser i akkurat de rette proporsjonene for å snakke om sorg. L'esprit de famille kan ses på TV igjen mandag 13. november kl. 21.10 på France 3.

For å lage denne filmen har regissøren og manusforfatteren samlet en rekke skuespillere, deriblant Guillaume de Tonquédec , Josiane Balasko, François Berléand, Isabelle Carré og mange andre.

I den anledning har vi tatt en prat med Guillaume de Tonquédec, og se intervjuet i bilder:

Sammendrag

Alexandre havner i nok en krangel med faren Jacques. Det burde han ikke, for Jacques har nettopp dødd, men Jacques, eller rettere sagt ånden hans, er fortsatt der og knurrer ved hans side. Og siden Alexandre er den eneste som ser ham og dermed kan snakke med ham, begynner moren, kona og broren hans å bekymre seg over den merkelige oppførselen hans.

• Les også
• Alle ukens invitasjoner
• De beste kinoene i Paris
• Hva kan du gjøre i Paris i desember 2024? Oppdag månedens arrangementer i Île-de-France

Trailer

Anmeldelse

L'esprit de famille er en svært personlig film fra regissør Eric Besnard, som bestemte seg for å skrive en historie som en hyllest til sin avdøde far. Regissøren av Le goût des merveilles fra 2015 har laget en både morsom og rørende komedie der Guillaume de Tonquédec, en forfatter som er så opptatt av jobben sin at han går glipp av livet til sine nærmeste, begynner å "se" sin avdøde far, spilt av François Berléand, og føre samtaler med ham. Med seg har de Josiane Balasko, svært rørende i rollen som enken som både er viljesterk og må fylle tomrommet etter ektemannens død. For ikke å glemme broren, Jéremy Lopez, som er snill og selvutslettende, men som også må konfrontere sine egne demoner og gjøre sitt beste for å støtte sin kone, Marie Julie Baup, som lider av en alvorlig depresjon.

Resultatet er en film full av humor, til tider til å le av, men også veldig rørende, som viser at alle sørger på sin egen måte, men at alle til syvende og sist lider, bare på forskjellige måter. Kort sagt, en feelgood-film!