Etter Walk the Line vender James Mangold tilbake til musikkbiografien med A Perfect Stranger, en film som utforsker en sentral periode i Bob Dylans karriere. I stedet for å gi et uttømmende portrett av artisten, fokuserer Mangold på hans tidlige karriere, mellom 1961 og 1965, en periode da Dylan, som fortsatt var forankret i folkemusikken, gjorde en kontroversiell overgang til elektrisk musikk. Timothée Chalamet spiller den unge musikeren med slående intensitet, sammen medEdward Norton som Pete Seeger og Monica Barbaro som Joan Baez.
Un Parfait Inconnu vises på kino fra 29. januar 2025.
Synopsis: New York, tidlig på 60-tallet. I hjertet av datidens pulserende musikk- og kulturscene ankommer en gåtefull 19-åring til West Village fra hjemlandet Minnesota med en gitar og et ekstraordinært talent som for alltid vil forandre amerikansk musikk. På veien mot stjernestatus knytter han intime relasjoner, men ender opp med å føle seg kvalt av folk-bevegelsen, og da han nekter å bli satt i bås, tar han et kontroversielt valg som vil få konsekvenser verden over...
Fra de aller første scenene kaster filmen seerne inn i Greenwich Village, der en 19 år gammel Bob Dylan, nyinnflyttet fra Minnesota, vandrer rundt på de røykfylte kafeene for å etablere sin stil. Den historiske rekonstruksjonen er omhyggelig, med minutiøse kulisser, trofaste kostymer og en oppslukende musikalsk atmosfære. James Mangold lykkes i å fange den rebelske energien til datidens ungdom.
De levende musikalske sekvensene tilfører filmen en sjelden autentisitet. Timothée Chalamet synger selv Dylans sanger, et dristig grep som styrker forbindelsen mellom skuespilleren og karakteren hans. Filmens klimaks på Newport Folk Festival i 1965, der Dylan sjokkerer publikum ved å elektrifisere lyden sin, er håndtert med en påtagelig dramatisk spenning. Inspirert av boken Dylan Goes Electric! av Elijah Wald, fremhever den motsetningen mellom tradisjon og modernitet, og illustrerer øyeblikket da Dylan brøt med folkemusikkens koder for å gå inn i en ny musikalsk æra.
Det er en stor oppgave å bringe en så gåtefull artist som Bob Dylan til lerretet, men Timothée Chalamet klarer det med glans. Snarere enn å imitere sitt emne, fanger han essensen av ham, hans unnvikende blikk, hans distanserte holdning og hans unike fraseringer. Han forsøker ikke å gjøre Dylan mer tilgjengelig, men understreker tvert imot hans mystikk og voldsomme uavhengighet, og nekter å la seg begrense av en enkelt identitet.
Overfor ham leverer Monica Barbaro en imponerende tolkning av Joan Baez. Stemmen, kroppsspråket og scenekarismaen hennes minner slående om sangerinnen. Forholdet mellom Dylan og Baez er finurlig håndtert, i spennet mellom gjensidig beundring og uforsonlige motsetninger. Deres musikalske duetter, filmet live, er blant filmens mest minneverdige øyeblikk.
Edward Norton spiller en nyansert Pete Seeger, langt fra den enkle, velvillige mentoren. Hans rollefigur inkarnerer på egen hånd de spenningene som preget folkemusikkverdenen på den tiden, mellom tradisjonsbundethet og motvilje mot å se musikken utvikle seg.
Formmessig har James Mangold lagt vekt på hver minste detalj for å forankre tilskueren i denne svunne tiden. Kameraet veksler mellom nærbilder, som fanger karakterenes intense følelser, og lange tagninger, som plasserer hver scene i sin historiske og musikalske kontekst. Denne tilnærmingen lar oss føle energien i forestillingene, samtidig som den gir oss en ekte fordypning i 60-tallets Amerika.
Visuelt er filmen holdt i en palett av varme, jordnære farger som minner om vintagefotografier fra perioden. De dempede lysene på klubbene, de travle gatene i Greenwich Village og konsertscenene badet i skygger og kontraster bidrar til å skape en atmosfære som er både intim og oppslukende.
Lydarbeidet er like omhyggelig, med et lydspor dominert av Bob Dylans ikoniske sanger, fremført live av Timothée Chalamet. Stillheten brukes intelligent, forsterker den dramatiske spenningen og fremhever karakterens øyeblikk av refleksjon. Under konsertene gjenskaper miksen intensiteten i øyeblikket med rå energi, og hyller den unge Dylans scenekraft og hans innvirkning på datidens publikum.
Noen vil kanskje kritisere filmen for å konsentrere seg om noen få år av Dylans liv, og for å utelate andre sider ved hans virke og personlighet. Men dette narrative valget gjør det mulig å gå i dybden på denne avgjørende perioden da Dylan gikk fra å være etfolkehåp til å bli en rockerevolusjonær. Filmen forsøker ikke å fortelle hele historien, men å fange øyeblikket da alt forandret seg, da Dylan ble den frie og ukontrollerbare artisten vi kjenner i dag.
A Perfect Unknown er et dypdykk inn i en unnvikende kunstners sinn, en film som hyller kunstnerisk frihet og dristigheten til å tenke nytt. James Mangolds film er ikke en klassisk suksesshistorie, men et portrett av en kunstner i endring, revet mellom sitt opphav og sitt ønske om å utvikle seg. Gjennom Timothée Chalamets og Monica Barbaros sterke prestasjoner fanger filmen på nostalgisk vis en sentral epoke i amerikansk musikk.
Un Parfait Inconnu er mer enn en hyllest, den minner oss om hvorfor Bob Dylan også i dag er en ukuelig og tidløs skikkelse på musikkscenen.
Kinopremierer i januar 2026: Filmer og tider nær deg
I januar 2026 gjør kinoen comeback med et variert utvalg av filmer å oppdage på det store lerretet. [Les mer]
Kino: dramaer og thrillere som går på kino nå og som kommer snart
Drama er en populær sjanger blant filmelskere, og det finnes mange filmer som representerer den på kino. Hvis du er usikker på hva du skal velge til filmkvelden din, har vi noen titler vi kan anbefale. Følg guiden! [Les mer]
Kino: hvilken film bør du se i dag Mandag 17. februar 2025?
Er du usikker på hvilken film du skal se i dag? Det er like greit, for filmmarkedet fortsetter å vokse, og vi har massevis av filmer du kan oppdage i nærheten av deg. [Les mer]