Etter tre års fravær (musikalen Tralala ble utgitt i 2021) er Arnaud og Jean-Marie Larrieu tilbake på det store lerretet med en ny film, Le Roman de Jim, som kommer på kino 14. august 2024. Det er en filmatisering av romanen med samme navn av Pierric Bailly, utgitt av P.O.L i 2021.
Historien spenner over nesten 25 år, fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag. På beitemarkene i utkant-Frankrike, i Saint-Claude, et underprefektur i Jura, møter Aymeric (Karim Leklou), en beskjeden ung mann, Florence, som er gravid til opp over ørene. Med stor ømhet fanger Larrieus det vellystige i dette møtet mellom unge, alternative mennesker og den spesielle, kanskje overdrevne, dristigheten i Laetitia Doschs rollefigur.
Aymeric giftet seg snart, og ble naturlig nok stefar til Jim, Florences nyfødte sønn. Og de levde lykkelig i alle sine dager? Dessverre ikke, da barnets biologiske far, Christophe (Bertrand Belin), forstyrrer familiens likevekt etter en personlig tragedie. Fra da av skal denne vaklende familien forsøke å fungere i samme tempo, med mye "delt farskap".
Selv om Jims ballade - du kan selvfølgelig høre den på radioen, sunget av Souchon - berører det følsomme temaet faderskap, etterlot filmen oss merkelig uberørt av denne sentimentale fl okken rundt barnet, som om det hele hørtes litt falskt ut. Selv om noen er i slekt, andre i kjærlighet, er karakterene unaturlig nok på fornavn, og alle snakker monotont, uten særlig glede eller tristhet.
Resultatet er en veldig merkelig følelse, for selv om filmen ikke er sparsom med følelser, uttrykkes de her på en måte som er for distansert til å berøre hjertet. Heldigvis klarer filmens siste fjerdedel, som markerer den nå voksne Jims tilbakekomst til Aymerics liv, å være rørende.
