I hovedstaden og i hele Ile-de-France-regionen er vi heldige som har en enestående kulturarv, både når det gjelder monumenter og kunnskap. I vår nye serie"Les Gardiens du Patrimoine" (Kulturarvens voktere) tar vi en titt på mennene og kvinnene som daglig arbeider for å ta vare på denne kulturarven, vekke den til live og øke bevisstheten om den, for å sikre at den består gjennom århundrene. Dette er din sjanse til å oppdage deres lidenskap og finne ut mer om denne virkelige skatten, både materiell og immateriell.
I denne første episoden møtte vi Bouglione-familien, og spesielt de to brødrene Joseph og Louis-Sampion, i anledning deres nye forestilling"Spectaculaire", som med en lidenskap uten sidestykke fortalte om livet sitt på Cirque d'Hiver, det siste permanente sirkuset i hovedstaden, der disiplinen flygende trapes ble født for over 150 år siden, en ekte stolthet og glede og et nummer som er uatskillelig fra stedet i dag.
Joseph Bouglione: Jeg heter Joseph Bouglione, etter bestefaren min. Jeg er sjette generasjon og kunstnerisk leder for Cirque d'Hiver i Paris. Min rolle er å være kunstnerisk leder for forestillingen og å ansette artistene til de nye forestillingene hvert år.
Louis Sampion Bouglione: Jeg heter Louis Sampion Bouglione, jeg tar meg av Cirque d'Hiver-museet, jeg har ansvaret for familiehistorien og det bildet som Cirque d'Hiver representerer, gjennom programmet, plakatene...
J.B. : Det var min bestefar som kjøpte Cirque d'Hiver i 1934, og siden da har sirkuset og forestillingen gått i arv fra generasjon til generasjon.
L.S.B.: Det er veldig komplisert, men vi kan gå helt tilbake til 1820, da den første Bouglione-treneren kom fra Italia. Han var en trener som jobbet på tivoli, og kom fra Torino. Han krysset grensen og slo seg permanent ned i Frankrike. Fra da av gikk han fra menasjeri til menasjeri og bygde opp et sirkus, større og større, og det var slik Bouglione-sirkuset ble til.
L.S.B.: Historien om Cirque d'Hiver er ganske utrolig. En direktør ved navn Louis Dejean, som allerede hadde et sirkus på Champs-Elysées kalt Cirque d'Été, bestemte seg for å skape et vintersirkus. Med tillatelse fra hertugen av Morny, Napoleon IIIs halvbror, fikk han i 1852 tillatelse til å bygge Cirque d'Hiver, som da ble kalt Cirque Napoléon.
Cirque d'Hiver de Paris, et av de eldste sirkusene i Europa
Cirque d'Hiver ligger i nærheten av Filles du Calvaires, i Paris' 11. arrondissement, og er en historisk arena med nyklassisistisk arkitektur. Sirkuset er et av de eldste permanente sirkusene i Europa og fortsetter å vise sirkuskunst til glede for familier. [Les mer]
J.B.: Cirque d'Hiver er med andre ord den flygende trapetsens tempel. Léotard (han heter Jules til fornavn) oppfant den flygende trapesen, og utførte det første nummeret med flygende trapes på selve Cirque d'Hiver, som var innvielsen. Så for trapesartister som kommer hit for å opptre, er det en myte, for det å opptre på Cirque d'Hiver i Paris er noe helt utrolig for en artist.
Dessuten ble filmen"Trapèze"(utgitt i 1956) med Tony Curtis i hovedrollen spilt inn her på Cirque d'Hiver med Bouglione-familien. I filmen var faktisk mange av familiens medlemmer statister eller artister. Så når det gjelder trapesartister, er det historisk. En trapesartist må jobbe på Cirque d'Hiver, jeg får mange forespørsler, det er en slags innvielse.
L.S.B.: På den tiden fantes det ikke noe som het lerretssirkus, det fantes bare sirkus i hardplast. Det fantes bare sirkus bygget av stein eller halvkonstruksjon, altså halvt tre og halvt lerret. Og etter det var det ganske komplisert å få disse sirkusene demontert hver gang, så de begynte å bruke lerret mer og mer.
J.B. : Det er livet vårt! Vi er født her, jeg ble faktisk født på Cirque d'Hiver. Foreldrene mine bor i sirkusets første etasje, og jeg tilbrakte hele min ungdom der til jeg var 18 år. Jeg sov her (forestillingssalen, red.anm.), og dette var lekerommet mitt. Jeg gikk på skolen, og samtidig trente jeg gymnastikk, jeg var linedanser i mange år, og jeg lærte meg også å håndtere hester, sammen med faren min som var hestemann. Det lærte meg mange ting.
L.S.B.: For meg personlig er det hele livet vårt, jeg ble praktisk talt født på Cirque d'Hiver, jeg tilbrakte hele min ungdom, hele min barndom her, og det fortsetter, mine barn tilbringer også sine liv her. Det er et magisk, fantastisk sted, hvor vi hele tiden er omgitt av artister, publikum, alt som det kan representere, kort sagt, det er et levende skue hver dag.
J.B. : En ting jeg ofte tenker på er"La Piste aux étoiles". Den ble filmet på Cirque d'Hiver, og det er derfor jeg gjentar musikken hvert år, fordi så mange mennesker så det berømte showet. Når jeg hører og lytter til denne orkestermusikken, blir jeg alltid litt opprømt, for jeg husker at jeg var 12-13 år gammel og så på, jeg må ha sittet et sted og vært med på alle prøvene.
L.S.B.: Inne i Cirque d'Hiver er det et svømmebasseng som ble bygget i 1933 og innviet av Mistinguett. På 90-tallet ble dette bassenget tatt i bruk igjen, og når vannforestillingen var over, og jeg ofte dro hjem om kvelden, var det veldig hyggelig å ta med seg et håndkle og ta ensvømmetur i bassenget. Det er altså et basseng som er 13 meter i diameter og 4 meter dypt, og det er veldig fint å ha det helt for seg selv!
L.S.B.: Den flygende trapesen ble oppfunnet på Cirque d'Hiver - eller, på den tiden var det Cirque Napoléon - i 1859, av en veldig ung artist som het Léotard. Det var første gang en artist tok til lufta, og han slapp faktisk en trapets for å fange en annen. Så det var egentlig i Cirque d'Hiver at den flygende trapesen ble født.
J.B. : Det er mye arbeid i forkant, fordi man må reise rundt for å finne artister som passer til forestillingen. Dessuten må artistene bestilles tre eller fire år i forveien, slik at vi kan reservere dem, for det er mange forestillinger og kabareter som bruker sirkusartister, overalt i feriesesongen. Jeg reiser mye for å se festivalene, for i løpet av 3-4 dager kan du se femti eller seksti artister som er under arbeid, og det gjør at vi kan markedsføre oss et sted for å ansette artister til den fremtidige forestillingen.
J.B. : Det er en utvikling som har funnet sted år for år, med nye teknikker, nye materialer og mer egnede lærere. For 40-50 år siden gjorde vi fortsatt en dobbel salto, nå gjør vi en trippel, til og med en firedobbel, og noen snakker om en femdobbel salto! Nå har vi en dame fra USA som gjør en trippel salto. Det er ikke mange kvinner som gjør en trippel salto på hvert show, det må være fire eller fem i verden.
Men ved neste forestilling, i 2025 eller 2026, vil det være en gruppe meksikanske trapesartister som gjør en firedobbelt salto på Cirque d'Hiver, og det vil være historisk, fordi de vil være de første trapesartistene som gjør en firedobbelt salto her og klarer det. For oss er det eksepsjonelt i den flygende trapetsens tempel.
J.B. : Vi har ikke flygende trapes hvert år, jeg endrer showet fordi det da ville bli for repeterende, men det er likevel noen år siden sist vi hadde trapesartister, jeg tror det er fire. Det har vært andre innslag: pariserhjulet, hoops, lufttekstiler, fast trapes, men jeg tar inn trapesartister omtrent annethvert år. Fra nå av blir det annethvert år, eller kanskje neste vinter, jeg vet ikke.
Vi innså at publikum, og det visste vi, ønsker å se trapesartister, men noen ganger kan vi av tekniske årsaker ikke ha flygende trapesartister, fordi vi har andre artister som tar opp plass i kuppelen, og vi kan ikke henge mer enn to tonn på den. Vi vet at du liker det, og vi liker det også!
I år er det noe helt spesielt, for det er fire kvinner, fire unge damer, som fremfører dette nummeret. Vanligvis er det alltid én kvinne med to akrobater, men denne gangen er det bare kvinner, og de gjør egentlig alt det menn kan gjøre. Så det er unikt og eksepsjonelt.
J.B. : Vår generasjon er i ferd med å overlevere til våre barn, de lærer seg yrket, de følger det vi gjør, slik at de kan lære og utvikle seg i sirkus i vårt sted i årene som kommer. Etter det er det en ting du må innse, og det er at vi i sirkus ikke presser barna våre inn i dette yrket. Hvis de vil gjøre det, så gjør de det, hvis de ikke vil gjøre det, så gjør de det ikke. Hvis duvil fortsette studiene og gjøre noe annet, kan du gjøre det." Men nei, jeg ville gjøre dette fordi det var noe utrolig blant kunstnerne, lyssettingen og publikum.
Det er en drøm, og jeg ser alle barna nå, som alle er tretten, fjorten år gamle, de er der, de hjelper til. Sønnen min jobber på banen, det er mange i familien som jobber på banen, og de tar rollen veldig seriøst. Det er en ekte jobb. De tre fetterne er der, de hjelper til med å sette opp artistenes utstyr, det er den første jobben man gjør når man er gammel nok til å gjøre noe i sirkus.
Vi lærer dem hvordan de skal få apparatet inn i ringen, og det gir dem en følelse av ansvar. De er der, de er kledd i kostyme, de gjør seg klare, de kommer på forhånd, de sjekker utstyret sitt. Det er en veldig viktig del for dem, og de vil absolutt gjøre det. Og deres største straff er å si til dem: "Du får ikke være med på sirkus i morgen!
J.B. : Det er ikke en historie, det er et rytmisk show som varer i to timer med pause, og numrene følger etter hverandre, uten for mange kunngjøringer. Det er veldig fartsfylt, med etlive-orkester, en sanger, en ledsagende ballett og litt situasjonskomikk. Det er en tradisjonell forestilling, men med dagens tekniske ressurser. Jeg lytter til publikum for å høre hva de liker å se, hva de likte best og hva de ikke likte, og ut fra disse kriteriene setter jeg sammen forestillingen.
Det er ikke noe tema i forestillingene, det er ikke som et teaterstykke, det er ingen rød tråd. Andre år har jeg gjort det, men da syntes jeg det ble litt langt, at det ble litt dårlig timing mellom numrene. Her er det to sekunder mellom hvert nummer, så det kan ikke gå fortere, alt følger etter hverandre.
Cirque d'Hiver Bouglione presenterer sin helt nye forestilling: "Spectaculaire", som kan ses i Paris fra 11. oktober 2024 til 9. mars 2025. Denne unike forestillingen feirer den flygende trapesen, som ble oppfunnet her i 1859, og markerer 90 år med det berømte Bouglione-dynastiet i hjertet av dette symbolske sirkustempelet. [Les mer]
L.S.B. : Ah, du kan finne alt her! Mange gjenstander som har tilhørt artister som kanskje eller kanskje ikke har jobbet på Cirque d'Hiver, men det er et museum som er rikt på dokumenter og kostymer, og vi har enormt mange av dem. Det er en av Bouglione-familiens særegenheter å ha vært i stand til å bevare og forske på sirkusartistenes kostymer, og å gjøre det den dag i dag.
L.S.B. : Jeg er samler fra far til sønn. Det finnes flere typer samlere: de som liker å oppbevare samlingene sine i esker eller kofferter, og samlere som liker å nyte gjenstandene sine, med andre ord å vise dem frem. Jeg tilhører den kategorien, så jeg fikk umiddelbart lyst til å lage et museum slik at alle kunne få glede av det, jeg først, for å kunne ha alle disse gjenstandene.
L.S.B. : Man kan egentlig ikke besøke dette museet, men ved å henvende seg til Cirque d'Hiver organiserer vi besøk fra tid til annen. Vi skulle gjerne åpnet det under Kulturminnedagene, men problemet er at museet ikke holder den standarden som kreves for å ta imot et stort antall mennesker.
L.S.B. : Hver første lørdag i måneden arrangerer Cirque d'Hiver omvisninger i alle sine rom, med en historisk gjennomgang av hvordan det fungerer!
Gå bak kulissene til hovedstadens mest symbolske sirkus med en guidet omvisning i Cirque d'Hiver Bouglione hver første lørdag i måneden. Her får du vite alt du trenger å vite om historien og de små hemmelighetene til dette uunnværlige sirkuset! [Les mer]
Plass
Bouglione vintersirkus
110 rue Amelot
75011 Paris 11
Cirque d'Hiver de Paris, et av de eldste sirkusene i Europa
Spektakulært: Cirque d'Hiver Bougliones nye, livlige show - vår mening
Ta en titt bak kulissene på Cirque d'Hiver på en guidet omvisning en gang i måneden.
