De olympiske leker i Paris 2024 nærmer seg med stormskritt. Men vet du hvor gamle de olympiske lekene er og når de moderne lekene ble skapt? Her tar vi en titt på de olympiske lekenes historie og opprinnelse, som er like fascinerende som alltid.
Som med mange andre arrangementer og festivaler må man langt tilbake i tid for å forstå de olympiske lekenes historie. Så langt tilbake at det er vanskelig å datere starten på de olympiske leker nøyaktig. Men lekenes historie kan spores tilbake til antikken, med røtter i Hellas. Ifølge eksisterende skriftlige kilder ble de første lekene arrangert i 776 f.Kr. som en del av en religiøs festival til ære for Zevs.
På den tiden regnet ikke grekerne tid i år, men i olympiader. En olympiade tilsvarte fire år, og det var den tiden som gikk mellom hver gang disse antikke lekene ble arrangert. Denne tradisjonen fortsetter den dag i dag, med fire år mellom to utgaver av sommerlekene. Det samme gjelder for vinterlekene.
Men la oss gå tilbake til de olympiske lekenes opprinnelse. I antikken ble disse lekene arrangert mellom de gamle greske byene. De var så populære at de varte helt frem til 393 e.Kr., da den romerske keiseren Theodosius bestemte seg for å avskaffe lekene av religiøse grunner. Det var ikke før i moderne tid at de olympiske leker dukket opp igjen.
Det var i Paris at historien om de moderne olymp iske leker begynte, takket være en bestemt mann: Baron Pierre de Coubertin. Han bestemte seg for å arrangere den første olympiske kongressen fra 16. til 23. juni 1894 i det store amfiteateret i Sorbonne.
Kongressen ble en stor suksess med 2000 deltakere, deriblant 58 franske delegater som representerte 24 idrettsklubber og -organisasjoner. Det var også 20 delegater fra Belgia, Spania, USA, Storbritannia, Hellas, Irland, Italia, Russland og Sverige, som representerte 13 utenlandske idrettsforbund. På slutten av kongressen ble Den internasjonale olympiske komité grunnlagt, og de olympiske leker ble gjenfødt i en mer moderne versjon.
De første moderne olympiske leker ble arrangert i Aten i Hellas i april 1896. Fire år senere, i 1900, var Paris vertskap for den andre utgaven av lekene. Det var en utgave preget av de første kvinnene som deltok, med 22 kvinner av totalt 997 utøvere. Charlotte Cooper fra Storbritannia ble den første kvinnelige olympiske mesteren i tennis i lekenes historie.
Fire år senere, under lekene i 1904, som denne gangen ble arrangert i Saint-Louis i USA, ble de første gull-, sølv- og bronsemedaljene delt ut. Det var også dette året de olympiske leker belønnet George Eyser. Den berømte amerikanske gymnasten med funksjonshemning vant seks medaljer, tre av dem av gull.
De olympiske lekene avløste hverandre, men de var aldri de samme. I 1912 kunne lekene i Stockholm for første gang ta imot delegasjoner fra fem kontinenter. Det var i 1920 at det olympiske flagget - symbolisert av fem sammenflettede ringer som representerer de fem kontinentene - dukket opp for første gang, etter at OL i 1916 ble avlyst på grunn av første verdenskrig.
Fire år senere var blikket igjen rettet mot Frankrike, som arrangerte det første vinter-OL i Chamonix i 1924 (opprinnelig kalt "International Winter Sports Week "), samt det tradisjonellesommer-OL , også deti Paris. Den første " olympiske landsbyen " ble bygget i hovedstaden det året, en tradisjon som har fortsatt siden.
Vinter- og sommer-OL i Tyskland i 1936 ble preget av den første direktesendte åpningsseremonien. Men bak denne tekniske bragden lå statlig propaganda orkestrert av Nazi-Tyskland. Det var også under disse sommerlekene i Berlin at den olympiske fakkelstafetten ble introdusert for første gang.
Historiens første paralympiske leker ble arrangert i 1960, en uke etter de olympiske lekene i Roma. Den gang ble lekene arrangert i Stoke Mandeville i Storbritannia. Det var ikke før i 1988 og Seoul-lekene at OL og Paralympics systematisk ble arrangert i samme by, med bare noen ukers mellomrom.
