Prodigieuses, regissert av Frédéric Potier og Valentin Potier, er en dramatisk biopic basert på en sann historie og dykker ned i den krevende verdenen av klassisk musikk. Filmen forteller om tvillingsøstrenes skjebne, spilt av Camille Razat(Emily i Paris) og Mélanie Robert(Vivre sans eux), som etter å ha blitt anerkjent for sitt eksepsjonelle talent som pianister, får sin fremtid truet av en sjelden sykdom. Franck Dubosc, som er bedre kjent for sine komiske roller, spiller den hengivne faren til de unge vidunderbarna, i en dramatisk rolle som viser en annen side av hans spill.
Prodigieuses vises på kino fra 20. november 2024.
Synopsis: Claire og Jeanne, to virtuose pianisttvillinger, blir tatt opp på et prestisjefylt musikkuniversitet som ledes av den uforsonlige professor Klaus Lenhardt. De bærer ambisjonene til sin far, som har ofret alt for å gjøre dem til de beste. Men en foreldreløs sykdom svekker gradvis hendene deres, og plutselig står opprykket deres i fare. De nekter å gi opp drømmen sin, og de må kjempe og finne opp seg selv på nytt for å bli mer vidunderlige enn noensinne.
Med Prodigieuses har Frédéric og Valentin Potier skapt et gripende og oppslukende familiedrama, inspirert av det virkelige livet til Diane og Audrey Pleynet, to pianistsøstre som står overfor de ubarmhjertige kravene til kunstnerisk perfeksjon. Denne debutfilmen følger i fotsporene til filmer som Whiplash, og utforsker ofrene, rivaliseringen og sårene - både fysiske og emosjonelle - som følger med jakten på det ypperste. Med Camille Razat og Mélanie Robert i hovedrollene stiller filmen spørsmål ved ambisjonenes grenser og suksessens pris.
I filmens hjerte står forholdet mellom Claire (Camille Razat) og Jeanne (Mélanie Robert), som utgjør historiens emosjonelle grunnfjell. De to skuespillerinnene leverer mesterlige prestasjoner, der de veksler mellom søsterlig samhold og uutholdelige spenninger, som forsterkes av omgivelsenes overdrevne forventninger til dem. Camille Razat briljerer i rollen som Claire, den ambisiøse og selvsikre tvillingen, hvis frustrasjon eksploderer i scener av knusende intensitet, som når hun konfronterer søsteren og moren: "Jeg har støttet deg i årevis, holdt deg nede som en kule og lenke med dine skitne angstanfall. Mélanie Robert på sin side spiller subtilt Jeanne, som er mer innadvendt og sårbar, men som med sin musikalske følsomhet ender opp med å overskygge søsteren.
Deres ofte motstridende ordvekslinger gjenspeiler en kompleks dynamikk der kjærlighet og rivalisering flettes sammen, og gjenspeiler universelle temaer som individuell identitet i møte med familiens forventninger. Kjemien mellom de to skuespillerinnene gir filmen en dypt menneskelig og realistisk dimensjon.
I sin første spillefilm imponerer Potier-brødrene med sin evne til å fange trykket og intensiteten i den klassiske musikkverdenen uten å falle i klisjeer. Regien er preget av en elegant nøkternhet som fremhever karakterenes følelser, samtidig som den har en oppslukende stil. Nærbildene av pianistenes hender, som er skadet av timevis med ubarmhjertig øving, formidler visuelt deres fysiske lidelser. Tilskueren føler smerten til Claire, hvis skadde fingre symboliserer ødeleggelsene av denne besatte søken etter perfeksjon.
Særlig slående er klasseromsscenene med den berømte professor Lenhardt (spilt av August Wittgenstein). Hans kalde autoritet og bitende bemerkninger - "Det er ingen vits i at jeg har en blek kopi når du kan få originalen " - avslører brutaliteten i en kompromissløs undervisningsstil. Den konstante sammenligningen mellom de to søstrene, som forsterkes av autoriteter som Lenhardt og faren (spilt av Franck Dubosc, her iskald), bidrar til å intensivere den dramatiske spenningen.
Prodigieuses forteller ikke bare historien om en musikalsk rivalisering; den tar opp dyptgripende temaer som identitet, familiepress og ambisjoners rolle i konstruksjonen av selvet. Søstrenes forhold til faren, spilt av en malplassert Franck Dubosc, illustrerer perfekt virkningen av dette presset: "I Vallois-familien er du enten den beste eller ingenting ", erklærer han, og oppsummerer dermed den nådeløse mentaliteten som styrer deres oppdragelse. Moren(Isabelle Carré), som er mer selvutslettende, forsøker å moderere forventningene, men står maktesløs overfor den patriarkalske dominansen og lærernes autoritet.
De to søstrenes benmineralisering, som er en fysisk konsekvens av overarbeidet, legger et tragisk lag til historien. De kroppslige smertene blir en metafor for de ofrene de gjør for å prestere, men også for de usynlige sårene som dette presset etterlater i psyken deres.
Sammenligninger med Whiplash er uunngåelige, ettersom begge filmene utforsker kunstneriske krav og deres destruktive innvirkning. Prodigieuses beveger seg imidlertid bort fra duellen mellom student og mentor og fokuserer i stedet på familie- og søskenforhold. Der Whiplash brukte jazzen som en slagmark, foretrekker Prodigieuses en mer introspektiv utforskning, der klassisk musikk blir både et terreng for rivalisering og en emosjonell flukt.
Valget om å basere filmen på virkelige hendelser gir den en autentisitet som gir gjenklang hos seerne. Scener som den der Jeanne, til tross for angstanfallene sine, får rollen som solist hos en anerkjent komponist, illustrerer karakterenes kompleksitet og hvordan reisen deres unndrar seg stereotypier.
Selv om Prodigieuses utmerker seg med sin oppriktighet og følsomme tilnærming, har noen kritikere påpekt at fortellingen tar for lang tid. Filmen tar seg god tid til å utvikle karakterene og sette opp konfliktene, noe som kan frustrere seere som ønsker et raskere tempo. De langsommere øyeblikkene bidrar imidlertid til å utdype familiedynamikken og skape en følelsesmessig fordypning i historien.
Med Prodigieuses leverer Frédéric og Valentin Potier et rørende, vakkert spilt drama som stiller spørsmål ved ofrene som må bringes i jakten på det ypperste. Med elegant regi og minneverdige skuespillerprestasjoner fanger filmen på en treffende måte spenningen mellom ambisjoner og identitet. Selv om noe av filmens lengde kan svekke filmens gjennomslagskraft, fremstår Prodigieussom et oppriktig og rørende verk i krysningspunktet mellom klassisk musikk og familiedrama.
November 2024: Filmer og tider i nærheten av deg
Finn ut om alle filmene som vises på kino i november 2024, med tider i nærheten av deg. Ikke gå glipp av en eneste kinopremiere! [Les mer]Kino: dramaer og thrillere som går på kino nå og som kommer snart
Drama er en populær sjanger blant filmelskere, og det finnes mange filmer som representerer den på kino. Hvis du er usikker på hva du skal velge til filmkvelden din, har vi noen titler vi kan anbefale. Følg guiden! [Les mer]Kino: hvilken film bør du se i dag Tirsdag 17. desember 2024?
Er du usikker på hvilken film du skal se i dag? Det er like greit, for filmmarkedet fortsetter å vokse, og vi har massevis av filmer du kan oppdage i nærheten av deg. [Les mer]