Du vet det kanskje ikke, men hovedkvarteret til Université Paris Cité, som ligger i lokalene til det tidligere medisinske fakultetet et steinkast fra metrostasjonen Odéon, huser en fascinerende kuriositet. Museet for medisinens historie - som Andréa Barbe-Hulmann nå er ansvarlig for - er det eneste i sitt slag og ble innviet på midten av 1950-tallet. Museet var opprinnelig ment for professorer og studenter ved det medisinske fakultetet, men åpnet først dørene for allmennheten i 1994.
Inne i denne sublime hallen som ble bygget i 1905? Vitriner med utrolige samlinger, som regnes for å være de eldste i Europa. Samlingene ble satt sammen av dekan Lafaye på 1700-tallet og har i årenes løp blitt beriket med en rekke gjenstander som dekker de ulike grenene av kirurgisk kunst helt frem til slutten av 1800-tallet.
Det medisinhistoriske museet har en kronologisk tilnærming og viser hovedsakelig kirurgiske instrumenter fra 1400- til 1800-tallet, som f.eks. en traktatrekker fra 1400-tallet som ble brukt til å trekke ut pilspisser fra sår, en kuleavtrekker i jern fra 1700-tallet og buede kniver fra 1700-tallet som ble brukt til amputasjoner. Mange av disse instrumentene ble tilpasset til bruk på slagmarken. Det er også viktig å merke seg at de fleste av disse gamle kirurgiske instrumentene ble designet av de store bestikkhusene.
Andre kuriositeter på Musée d'Histoire de la Médecine i Paris? En håndprotese fra 1500-tallet, et trepanasjonsskrin fra 1550, porselen og flodhestbeinproteser fra 1700-tallet, skalpellen som ble brukt av Charles-François Félix, som opererte Ludvig XIV for å fjerne analfistelen hans i 1686, Dr. Antommarchis obduksjonssett som ble brukt av Napoleon I og den første modellen av skruestetoskopet, dreid av den berømte Laennec.
Museet viser også en rekke store medisinske og kirurgiske personligheter, blant annet Jean-Martin Charcot, nevrologiens far, Joseph Claude Anthelme Récamier, skaperen av moderne medisinsk og kirurgisk gynekologi, som introduserte vaginalspekulumet i 1801, den franske kirurgen og urologen Antonin Desormeaux, som ga navn til endoskopet som brukes til å se inn i både strupehodet og urinrøret, og ikke minst den berømte Ambroise Paré. Han regnes ofte som den franske kirurgiens far, og var både kongens og slagmarkens kirurg. Det finnes også byster av kjente skikkelser fra medisinens verden, som Félix Legueu, den franske kirurgen og urologen som grunnla Urologisk selskap, og Marie-Jules Parrot, som ble medlem av det medisinske akademiet i 1880.
I dette imponerende museet, en veritabel skattekiste av kuriositeter, er alle spesialiteter representert: fødselshjelp (den første brystpumpen, gamle tåteflasker), oftalmologi, ØNH (øresprøyte)... Museet setter også søkelyset på elektrisitetens inntog, som unektelig endret medisinens historie, og som for eksempel ga opphav til den første bærbare elektrokardiografen.
Alle disse instrumentene og utstillingsgjenstandene viser at medisinsk dyktighet ikke er noe nytt, og at medisin og kirurgi virkelig har utviklet seg i løpet av de siste århundrene.
Hvis du vil oppdage dette viktige og fascinerende museet for medisinens historie, bør du ta turen til hovedkvarteret til Université Paris Cité, som ligger i 6. arrondissement. Museet er åpent fra mandag til lørdag (stengt på torsdager), fra kl. 14.00 til 17.30 (siste adgang kl. 17.00).
Plass
Medisinhistorisk museum
12 Rue de l'École de Médecine
75006 Paris 6
Adgang
Metro Odéon (linje 4 og 10)
Priser
Tarif réduit : €2.5
Plein Tarif : €3.5
Offisiell side
u-paris.fr
