Den 6. og 7. september 1914, da dentyske hæren hadde krysset elvenMarne, rekvirerte denfranske generalstaben 1300 parisiske drosjer på grunn av togmangel, for raskt å kunne sende infanteriforsterkninger til fronten og stanse fiendens gjennombrudd. Dette ble kjentsom "Marne-taxi-affæren".
Siden begynnelsen av september har de franske troppene slitt ved fronten, mens fienden har kommet faretruende nær hovedstaden og fått overtaket i de første ukene av første verdenskrig. Under trussel om bombardement forlot regjeringen Paris til fordel for Bordeaux.
Den 5. september begynte det første slaget om Marne, nordøst for hovedstaden, som kunne falle i tyskernes hender hvis de allierte mislyktes. På venstre bredd av elven sto de franske og britiske hærene overfor fiendtlige tropper, som var til stede i stort antall på den motsatte bredden. På den 300 km lange fronten sto 900 000 tyske soldater mot en million franske og britiske soldater, og fem slag ble utkjempet samtidig på slagmarken.
Men situasjonen var kritisk. General Joseph Joffre, øverstkommanderende for operasjonene i den franske hæren, utarbeidet en dagsordre om kvelden den 5. september, som skulle utstedes kl. 07.30 den 6. september: "I en tid da det utkjempes et slag som landets skjebne avhenger av, er det viktig å minne alle om at dette ikke lenger er tiden for å se seg tilbake. Alt må gjøres for å angripe og drive fienden tilbake. En tropp som ikke lenger kan rykke frem, må for enhver pris holde det erobrede området og heller bli drept på stedet enn å trekke seg tilbake. Under de nåværende omstendighetene kan ingen fiasko tolereres.
Overfor generalens faste holdning, og med tyske ulaner bare noen titalls kilometer fra Paris, fikk general Joseph Gallieni, militærguvernøren i Paris, general Jean-Baptiste Clergerie og André Walewski, grunnleggeren av Compagnie française des automobiles de place, en genial idé om å forsterke general Maunourys 7. armé, ytterst til venstre i de alliertes stilling, mot 1. armé under den tyske kommandanten Alexandre von Kluck.
For raskt å kunne sende franske tropper for å forsterke troppene i nærheten av slagmarken og gjennomføre en større operasjon for å demme opp for og tilintetgjøre de tyske fortroppene, bestemte den franske generalstaben seg for å rekvirere parisiske drosjer , ettersom jernbanenettet rundt Paris var utilstrekkelig, mer eller mindre overbelastet og ofte uorganisert.
Ideen er faktisk ikke ny. Allerede i slutten av august 1914 ble det på initiativ frageneralintendant Burguet tatt i bruk biltaxier for å forsyne den forskansede leiren i Paris. Siden da har general Gallieni hatt en permanent reserve på 150 drosjer tilgjengelig dag og natt, som kan tredobles i løpet av noen timer - hovedstaden har egentlig 10 000 drosjer, men 7000 sjåfører er allerede mobilisert for krigen.
Natt mellom søndag 6. og mandag 7. september 1914 samlet 630 parisiske drosjer, de fleste av dem Renault AG-1 Landaulets, seg på gårdsplassen til Invalidepalasset. Hver drosje kjørte i 25 km/t og kunne frakte opptil fem mann med bagasje. Den første konvoien satte kursen mot Tremblay-Lès-Gonesse og Mesnil-Amelot før de nådde Livry-Gargan og Sevran-Livry, mens en annen konvoi på 700 kjøretøy forlot Invalides litt senere på dagen med kurs for Gagny.
Vel fremme ved oppmøtestedet tok drosjene om bord 6000 infanterister fra 14. brigade i 7. infanteridivisjon under kommando av general Edgard de Trentinian . Natt til mandag 7. september gikk de to bataljonene fra 104. R.I. i land ved Nanteuil-le-Haudoin i departementet Oise, tett fulgt av de tre bataljonene fra 103. R.I., som gikk i land ved daggry den 8. september ved Silly-le-Long, sør for Nanteuil-le-Haudoin .
Etter at soldatene var satt av ved Marne-fronten, dro drosjesjåførene tilbake til Paris, og selskapene fikk utbetalt 70 102 franc av Krigsdepartementet, den samme prisen som ble vist på taksameteret som ved vanlig kjøring.
Selv om episoden med Taxis de la Marne ikke var avgjørende for det første slaget ved Marne, bidro initiativet likevel til å stanse de fiendtlige troppenes fremrykning og satte spor i historien og i folks bevissthet, ikke så mye på det militære som på det psykologiske planet. Takket være sitt enestående omfang og lokalbefolkningens engasjement ble Marne-taxiene en del av legenden, og de ble raskt et symbol på solidaritet, samhold og nasjonal besluttsomhet.
Flere taxier fra Marne har blitt anskaffet for å forevige minnet om denne legendariske hendelsen: To Renault G7 kan sees på Musée de l'Armée, som ligger i Hôtel des Invalides, og på Musée de la Grande Guerre, i Meaux.
Plass
Hôtel national des Invalides
129 Rue de Grenelle
75007 Paris 7
