Hva er samboerskap, et system som kan komme til å bli aktuelt etter det nye parlamentsvalget? På Grunnlovsrådets nettsider defineres samboerskap som "en politisk situasjon der republikkens president og flertallet av parlamentsmedlemmene er av motsatt politisk overbevisning". Ettersom regjeringen er ansvarlig overfornasjonalforsamlingen(Grunnloven av 4. oktober 1958, art. 20, paragraf 3, 49 og 50), bør republikkens president utpeke en regjeringssjef som kan få støtte fra flertallet i nasjonalforsamlingen".
Den 30. juni 2024 går franskmennene igjen til urnene for å velge sine parlamentsmedlemmer. Ett av de politiske partiene som stiller til valg, vil helt sikkert ha flertall i nasjonalforsamlingen, og det er godt mulig at dette partiet ikke er den valgte presidentens parti. Statsoverhodet må da utnevne en statsminister som skal fungere som leder for flertallet i nasjonalforsamlingen, det vil si en statsminister fra et annet parti enn sitt eget.
I løpet av den femte republikkens historie har franskmennene vært vitne til tre samboerskap: mellom 1986 og 1988, med en sosialistisk president (François Mitterrand) og en RPR-statsminister (Jacques Chirac). Mellom 1993 og 1995, med en sosialistisk president (François Mitterrand) og en RPR-statsminister (Édouard Balladur). Deretter, mellom 1997 og 2002, med en RPR-president (Jacques Chirac) og en sosialistisk statsminister (Lionel Jospin).
Statsoverhodet og regjeringssjefen må " sameksistere" på toppen av staten for å styre Frankrike. Under denne sameksistensen har republikkens president langt mindre makt: Statsministeren og hans flertall i nasjonalforsamlingen har større innflytelse når det gjelder å vedta lover og styre landets indre anliggender.
Republikkens president beholder kontrollen over internasjonale anliggender. Han beholder også en del av sin utnevnelsesmakt (han utnevner tre av medlemmene i forfatningsrådet, samt sivile og militære stillinger). Presidenten er sjef for de væpnede styrkene, men det er regjeringen som "disponerer hærens makt". Presidenten er innehaver av Frankrikes atomvåpen. Han kunngjør lover og kan be om en ny behandling av dem. Han leder ministerrådet og kan oppløse nasjonalforsamlingen én gang i året.
Ved en ny oppløsning vil man måtte vente et år på en ny avstemning, og flertallet i parlamentet kan endre seg slik at republikkens president kan velge en ny statsminister.
