I Paris er det en atmosfære som bare finnes under et løp: på offentlig transport, der fluorescerende t-skjorter fyller personbilene, løpesko og løpesekker tar over det vanlige rommet, i en form for brus, blandet med stress og spenning. Mange supportere fulgte dagens mestere, som også sto opp veldig tidlig for å komme i tide til start. Søndag 13. oktober er oppmøtestedet overfor Eiffeltårnet, først på Quai Jacques Chirac og deretter på Pont d'Iéna, der starten går.
Med startnummeret stolt på, tar noen av dem en rekke runder for å varme opp - hæl og tå, kneløft, chassésteg - før de går inn i sine respektive SAS. Og så er det av gårde! Fløyten blåser i bølger av løpere for å unngå trengsel i starten, den første kilometeren går unna, og så er det tid for å klatre oppAvenue Marceau, som har den bratteste stigningen i hele løypa. Så bærer det nedoverAvenue Foch og inn i Bois de Boulogne for de neste kilometerne: Løperne gjør gode fremskritt, og energien er fortsatt høy!
På den 9. kilometeren var supporterne til stede da de krysset det 16. arrondissementet mot Porte d'Auteuil, og passeringen til den 10. kilometeren gikk uten problemer: beina begynte å trekke, og det var bare halvparten av det ... Fra den 11. til den 15. kilometeren går feltet langs bredden av Seinen, noe som gir dem muligheten til å nyte en nydelig utsikt over Eiffeltårnet. Og like godt, i dag er himmelen blå og klar, ideelt for et slikt løp.
Passasjen er litt lang, så kommer den - etter min mening - vanskeligste delen: passasjen gjennom Paris-tunnelene. En etappe som allerede er fryktet av løperne i Paris Marathon, og jeg hadde ingen anelse om at 20 km-løypen også skulle gå gjennom her, i den andre retningen... Det er tøft, og nå føler du deg ganske sliten, så du passerer skiltene som viser den 15. kilometeren i den tro at det fortsatt er fem igjen. Det eneste som gjenstår er å krysse Pont Royal og snu på kaiene på den andre siden av Seinen: Det siste rettstrekket er her, den 18. kilometeren er akkurat passert, og det er bare to igjen før målbuen.
På den 19. kilometeren akselererte feltet: Det var bare én kilometer igjen, så det var på tide å gi alt! Så rytterne vil være på utkikk etter litt mer energi for å komme i mål og prøve å slå PR (personlig rekord på distansen, red.anm.) for de som er heldige nok til å vinne i tempolotteriet. Bare 100 meter igjen, den siste spurten: Det var det, Paris 20 km er over, det er tid for forfriskninger (eller suvenirselfies), og vi får medaljene våre. Telefonen min plinger, den offisielle tiden er validert: Godt gjort til alle som fullførte!
Hvis du også har lyst til å delta i dette symbolske løpet i Paris, følg med, for påmeldingen åpner snart for den 47. utgaven, i oktober 2025!
