Amputerte eller lamme lemmer, nevrologiske funksjonshemninger, blindhet... Paralympiske utøvere konkurrerer alle med sine egne særegenheter og funksjonsnedsettelser. Mange funksjonshemninger er representert i De paralympiske leker i Paris 2024. Men det er ingen døve eller hørselshemmede utøvere? Hvorfor er det ikke det?
Ifølge en studie fraVerdens helseorganisasjon har mer enn 5 % av verdens befolkning( 430 millioner mennesker) en"invalidiserende hørselsnedsettelse "(). Blant disse funksjonshemmede finnes det en rekke idrettsutøvere som er i stand til å delta i internasjonale konkurranser .
Døve og hørselshemmede har imidlertid aldri fått delta i de paralympiske leker. Denne funksjonsnedsettelsen er vanskelig å integrere i dagens paralympiske konkurranser. Døvhet anses å være et mindre hinder for å utøve idrett enn tap av en kroppsdel eller blindhet.
I en offisiell pressemelding forklarer den internasjonale døveidrettskomiteen selv forskjellen: "Døve anser ikke seg selv som funksjonshemmede, særlig ikke fysisk. Vi ser snarere på oss selv som en del av en kulturell og språklig minoritet (...) Den døve idrettsutøveren er fysisk i stand til å konkurrere uten vesentlige begrensninger, med unntak av kommunikasjonsbarrierer. I lagidretter og enkelte individuelle øvelser kan hørselstapet være en begrensning. Disse begrensningene forsvinner imidlertid under Deaf Games. Idrettene og reglene er identiske med dem som gjelder for funksjonsfriske utøvere. Det finnes ingen spesielle idretter, og de eneste tilpasningene er å gjøre de auditive signalene synlige."
Døve og hørselshemmede idrettsutøvere har skapt sitt eget OL: Deaflympics. Denne konkurransen er kun åpen for deltakere med en hørselsterskel på under 55 desibel, og som ikke bruker høreapparat. Dette idrettsarrangementet finner sted hvert fjerde år, og ble første gang arrangerti Paris i 1924: Det er dermed eldre enn De paralympiske leker! Neste utgave er planlagt å finne sted i Tokyo, Japan, i 2025.
