En av de vakreste klokkene i Paris er den som står i den tidligere bygningen til dagsavisen Le Temps. Hvis du ser opp fra rue des Italiens, vil du bli forbløffet over dens skjønnhet. Denne bygningen, som ble oppført i 1911 for magasinet Le Temps, måtte nødvendigvis inneholde en vakker klokke. Her er historien.
Den tidligere Le Temps-bygningen i Paris er gjennomsyret av historie. Avisen ble grunnlagt i 1861 av Auguste Nefftzer, og etter engelsk forbilde, The Times, ble den en stor, moderat og liberal publikasjon med internasjonalt utsyn. Selv om den solgte for tre ganger så mye som de populære dagbladene, ble den en uerstattelig kilde for sine kolleger i Paris og provinsen neste morgen.
Ifølge Wikipedia hadde han en stor tilhengerskare blant Frankrikes politiske, økonomiske og intellektuelle elite, og han ble sett på som et referansepunkt for internasjonale begivenheter.
Med sitt store, stramme format, uten illustrasjoner eller overskrifter, etablerte Le Temps seg som en seriøs og upartisk stemme i det franske medielandskapet. Avisens analyser var anerkjent for sin grundighet og upartiskhet, og den var ofte et halvoffisielt talerør for fransk diplomati i utlandet. Innenrikspolitisk hevdet avisen å "tale republikansk rett" og var en sterk motstander av det andre keiserdømmet og dets risikable utenrikspolitikk.
Le Temps har hatt opp- og nedturer gjennom hele sin historie. Etter nederlaget og tapet av Alsace i 1871 overlot Nefftzer ledelsen av avisen til Adrien Hébrard, som konsoliderte dens innflytelse og gjorde den til den tredje republikkens referanseorgan. I mellomkrigstiden økte avisens opplag, men dens diplomatiske posisjoner kom til å smelte sammen med Storbritannias. Etter Frankrikes nederlag i 1940 sluttet Le Temps opp om Vichy-regjeringen.
Etter frigjøringen beklaget imidlertid store deler av opinionen at det ikke fantes en seriøs og upartisk avis i den nye pressen. For å bøte på denne mangelen ble Le Monde opprettet i desember 1944, under ledelse av Hubert Beuve-Méry. Den nye redaksjonen samlet journalister fra den gamle Temps og unge motstandsfolk, og etablerte seg i rue des Italiens.
Lokalene til det tidligere magasinet Le Temps i Paris var kjent for sin eleganse og prestisje. De ble spesialbygget i 1911 for avisen, i jugendstil, med balkonger i smijern og dekorative glassmalerier. Bygningen var også utstyrt med sentralvarme og to moderne heiser.
Le Temps' kontorer var også åsted for viktige møter mellom datidens politiske, intellektuelle og kulturelle skikkelser. Ifølge Wikipedia besøkte personer som Georges Clemenceau, Émile Zola, Jean Jaurès og André Gide avisens kontorer for å gi intervjuer og utveksle ideer med journalister.
Le Temps' lokaler var imidlertid også åsted for mørke øyeblikk i fransk historie. I 1940, etter Frankrikes nederlag mot Tyskland, ble Le Temps tvunget til å forlate Paris og trekke seg tilbake til Lyon, før utgivelsen til slutt opphørte i 1942. Under okkupasjonen ble lokalene i rue des Italiens okkupert av tyske styrker, som brukte avisens trykkpresser til å trykke sin egen propaganda.
Etter frigjøringen ble lokalene overtatt av den nye redaksjonen i Le Monde. Da Hubert Beuve-Méry og hans team flyttet inn i disse lokalene i 1944, overtok de et historisk sted som symboliserer både arven etter "den store pressen" og arven etter den lille kvalitetspressen. Bygningen, med sin imponerende Haussmann-fasade og monumentale klokke, har blitt et symbol på den franske pressen og dens viktige rolle i landets politiske og kulturelle liv.
Selv om lokalene i dag er pusset opp til andre formål, er de fortsatt et viktig sted i den franske pressens historie og vitner om den store politiske og kulturelle utviklingen i Frankrike gjennom de siste århundrene.
Datoer og timeplaner
Av 1. januar 2023 På 31. desember 2028
Plass
Tidligere Le Temps-bygning i Paris
5 Rue des Italiens
75009 Paris 9
Priser
Gratis
Anbefalt alder
For alle
