En av de vakreste klokkene i Paris er den som befinner seg i den tidligere bygningen til dagsavisen Le Temps. Hvis du ser opp fra rue des Italiens, vil du bli forbløffet over dens skjønnhet. Denne bygningen, som ble oppført i 1911 for magasinet Le Temps, var nødt til å ha en vakker klokke. Her er historien.
Den tidligere bygningen til magasinet Le Temps i Paris er full av historie. Avisen, som ble grunnlagt i 1861 av Auguste Nefftzer, var inspirert av det engelske forbildet The Times og ble en stor, moderat og liberal publikasjon med internasjonalt utsyn. Selv om den solgte for tre ganger så mye som de populære dagsavisene, ble den en uerstattelig kilde for sine kolleger i Paris og provinsen neste morgen.
Ifølge Wikipedia hadde avisen et stort publikum blant Frankrikes politiske, økonomiske og intellektuelle elite, og den ble ansett som en referanse når det gjaldt internasjonale begivenheter.
Med sitt store, stramme format uten illustrasjoner og overskrifter etablerte Le Temps seg som en seriøs og upartisk stemme i det franske medielandskapet. Avisens analyser var anerkjent for sin grundighet og upartiskhet, og den var ofte det franske diplomatiets halv-offisielle talerør i utlandet. Innenrikspolitisk gjorde avisen krav på å "tale republikkens sak" og var en sterk motstander av det andre keiserriket og dets risikable utenrikspolitikk.
Le Temps hadde opp- og nedturer gjennom hele sin historie. Etter nederlaget og tapet av Alsace i 1871 overlot Nefftzer ledelsen av avisen til Adrien Hébrard, som styrket avisens innflytelse og gjorde den til den tredje republikkens referanseorgan. I mellomkrigstiden økte avisens opplag, men de diplomatiske posisjonene ble mer og mer sammenfallende med Storbritannias. Etter Frankrikes nederlag i 1940 sluttet Le Temps opp om Vichy-regjeringen.
Etter frigjøringen beklaget imidlertid store deler av opinionen fraværet av en seriøs og upartisk avis i den nye pressen. For å bøte på dette ble Le Monde opprettet i desember 1944 under ledelse av Hubert Beuve-Méry. Den nye redaksjonen besto av journalister fra det gamle Temps og unge motstandsfolk, og flyttet inn i lokaler i rue des Italiens.
Lokalene i den tidligere Le Temps-bygningen i Paris var kjent for sin eleganse og prestisje. De ble bygget spesielt for avisen i 1911 i jugendstil, med smijernsbalkonger og dekorative glassmalerier. Bygningen var også utstyrt med sentralvarme og to moderne heiser.
Le Temps var også åsted for viktige møter mellom tidens politiske, intellektuelle og kulturelle skikkelser. Ifølge Wikipedia besøkte personer som Georges Clemenceau, Émile Zola, Jean Jaurès og André Gide avisens kontorer for å gi intervjuer og utveksle ideer med journalister.
Le Temps' redaksjonslokaler var imidlertid også åsted for mørke øyeblikk i fransk historie. I 1940, etter Frankrikes nederlag mot Tyskland, ble Le Temps tvunget til å forlate Paris og trekke seg tilbake til Lyon, før den til slutt ble innstilt i 1942. Under okkupasjonen ble lokalene i rue des Italiens okkupert av tyske styrker, som brukte avisens presser til å trykke sin egen propaganda.
Etter frigjøringen ble lokalene overtatt av den nye redaksjonen i Le Monde. Da Hubert Beuve-Méry og hans medarbeidere flyttet inn i lokalene i 1944, overtok de et historisk sted som symboliserer både arven fra "den store pressen" og den lille kvalitetspressen. Bygningen, med sin imponerende Haussmann-fasade og monumentale klokke, har blitt et symbol på den franske pressen og dens viktige rolle i landets politiske og kulturelle liv.
Selv om lokalene i dag er bygget om til andre formål, er de fortsatt et viktig sted i den franske pressens historie og vitner om den store politiske og kulturelle utviklingen i Frankrike de siste århundrene.
Datoer og timeplaner
Av 1. januar 2023 På 31. desember 2027
Plass
Tidligere Le Temps-bygning i Paris
5 Rue des Italiens
75009 Paris 9
Priser
Gratis
Anbefalt alder
For alle
