I Paris' gater er fasaden på Au Planteur, 10 rue des Petits-Carreaux, fortsatt et kontroversielt motiv. Det keramiske maleriet, som ble fredet 23. mai 1984, er fra 1890 og forestiller en svart mann i tjeneste hos en hvit kolonialist. Det er et av de få eksemplene som er bevart fra den franske kolon itiden i hovedstaden.
Illustrasjonen, med tittelen"Au Planteur", ble montert på fasaden til en bygning fra 1800-tallet for å reklamere for en butikk som solgte "eksotiske produkter", der kaffe var den viktigste varen. På den tiden refererte begrepet "planter" til en kolonist som eide eller drev en plantasje. I dag vekker maleriet debatt og sjokkerer enkelte forbipasserende, noe som reiser spørsmålet om dets relevans i det offentlige rom i Paris.
Under en spasertur mellom rue Montorgueil og rue des Petits-Carreaux ble vi oppmerksom på denne merkelige illustrasjonen. Hvis du ser opp på disse gamle bygningene med sin særegne sjarm, kan du se denne koloniale scenen som vitner om en annen tid.
Som en ivrig forsvarer av kulturarven er det viktig å bevare denne fresken, men også å tilføre pedagogisk verdi for å sette verket inn i sin historiske kontekst. "Au planteur "-skiltet vitner om en imperialistisk og kolonial fortid, en historie som ikke kan endres, men som må huskes.
Det er viktig å ikke glemme denne mørke perioden i vår historie. Som Jean-Claude Barreau og Guillaume Bigot uttrykker det i "Toute l'histoire du monde de la préhistoire à nos jours": "Franskmennene, og faktisk alle vesterlendinger, har for det meste blitt menn uten fortid, 'immémorants'". Tilstedeværelsen av denne fresken i det offentlige rom krever en forklaring for å gi mening til bildene og stille spørsmål ved vår historie.
"Au Planteur"-skiltet er ett av bare to skilt fra kolonitiden som fortsatt befinner seg i Paris, det andre er "Au Nègre Joyeux", som ble deponert i 2018 og innlemmet i samlingene til Musée Carnavalet. Spørsmålet om å bevare eller fjerne disse skiltene er delikat og har ført til en livlig debatt.
Au Planteur-fasaden i Paris reiser etiske spørsmål og inviterer oss til å reflektere over vår koloniale fortid og hvorvidt den bør bevares eller ikke. Hvis man bevarer denne fresken og tilfører den en pedagogisk verdi, vil det være mulig å bevare dette historiske vitnesbyrdet og samtidig oppfordre til refleksjon over minner og representasjoner av kolonitiden.
Bevaring av disse historiske vitnesbyrdene virker avgjørende hvis vi ikke skal tilsløre vår historie og fremme forståelsen av vår fortid. Det ville imidlertid være interessant, om ikke avgjørende, å supplere disse sporene med pedagogiske og forklarende elementer for ikke å bagatellisere lidelsene og urettferdighetene som den koloniserte befolkningen opplevde.
Au Planteur-fasaden i Paris er en unik mulighet for besøkende til å møte et stykke fransk historie ansikt til ansikt, og til å ta stilling til spørsmålene om minne og etikk som den reiser. Bevaringen av denne fresken kan dermed bidra til en bedre forståelse av vår koloniale fortid, samtidig som den oppmuntrer til en konstruktiv og opplyst dialog om kulturelle og historiske representasjoner.
Av hensyn til respekt og bevissthet bør bevaringen av Au Planteur-fresken ledsages av en pedagogisk og forklarende tilnærming. Dette vil bidra til å sette verket inn i en sammenheng, berike vår kulturarv og oppmuntre til en opplyst dialog om koloniale minner og de etiske spørsmålene som følger av dem.
Plass
Til plantemaskinen
10 Rue des Petits Carreaux
75002 Paris 2
Priser
Gratis
Anbefalt alder
For alle
