Den franske regjeringen planlegger en reform av måltidskuponger, som etter planen skal iverksettes sommeren 2025. Et av de viktigste tiltakene vil være å innføre et dobbelt tak på bruken, med et høyere daglig beløp for måltider spist på restaurant enn for kjøp i supermarked. Målet med dette initiativet er å støtte restaurantsektoren og samtidig tilpasse seg de ansattes endrede vaner.
Lunsjkupongordningen ble opprettet i 1967, men har utviklet seg gjennom flere tiår og gradvis beveget seg bort fra sitt opprinnelige formål. De var opprinnelig ment for å finansiere restaurantbesøk, men bruken har i stor grad blitt flyttet over til supermarkeder, særlig i takt med utbredelsen av fjernarbeid og prisveksten på matvarer. Denne omleggingen, som kalles "billett-caddie", bekymrer restauranteiere som ser at deler av kundekretsen deres forsvinner.
I denne situasjonen ønsker regjeringen å innføre to separate tak: et høyere tak for utgifter på restauranter og et lavere tak for matinnkjøp i supermarkeder. Tanken er å begrense den urettferdige konkurransen fra dagligvarebutikker mot restauranter, samtidig som man opprettholder kjøpekraften til de ansatte som bruker disse kupongene til å handle.
Et annet aspekt som diskuteres, er en reduksjon i provisjonen som kreves av selskaper som utsteder måltidskuponger. I dag ligger disse gebyrene på mellom 5 % og 8 %, og restaurantoperatørene mener at de er for høye og utgjør et hinder for å ta imot disse kupongene. Et tak på disse gebyrene vil gjøre ordningen mer attraktiv for de profesjonelle aktørene i sektoren.
Endelig kan et annet tiltak se dagens lys: utvidelsen av måltidskuponger til søn- og helligdager for alle ansatte. I dag er denne muligheten forbeholdt dem som jobber på disse dagene. En utvidelse vil være et svar på de nye realitetene i arbeidslivet, der fleksibel arbeidstid og fjernarbeid er i sterk vekst.
Denne reformen kommer mot et turbulent politisk bakteppe. Etter mistillitsforslaget som veltet Barnier-regjeringen, er situasjonen fortsatt ustabil. Véronique Louwagie, den franske handelsministeren, håper imidlertid å få tiltaket vedtatt innen utgangen av 2026. Men gjennomføringen vil avhenge av den politiske balansen og debattene i nasjonalforsamlingen.
I mellomtiden har den ekstraordinære tillatelsen til å bruke lunsjkuponger til å kjøpe matvarer som ikke er direkte forbruksvarer (kjøtt, mel, olje osv.) blitt forlenget til utgangen av 2026, et tiltak som opprinnelig ble iverksatt midt i helsekrisen for å støtte kjøpekraften.
Hvis denne reformen av lunsjkupongene ser dagens lys, kan den radikalt endre måten de brukes på. Regjeringen søker et kompromiss mellom å støtte restauranteierne og å tilpasse seg nye vaner hos de ansatte. Det gjenstår å se om disse endringene vil være tilstrekkelige til å innfri forventningene fra de ulike aktørene.
