Siden sin fødsel 19. juli 1900 har metrobilletten i Paris vært mye mer enn bare et stykke papir. Gjennom sine skiftende priser forteller den Paris' økonomiske og sosiale historie. I boken Petite histoire du ticket de métro parisien inviterer Grégoire Thonnat oss til å utforske denne fascinerende tidslinjen.
Innvielsen av den første metrolinjen markerte starten på en ny æra. De første billettprisene var symbolske: 15 centimes for andre klasse og 20 centimes for første klasse. Nord-Sør-nettet, som ble lansert i 1910 med den nåværende linje 12, hadde et lignende takstsystem. På grunn av manglende lønnsomhet ble det imidlertid overtatt av CMP i 1930.
Prisene forble stabile i 19 år, frem til den første økningen i 1919, da billetten på andre klasse ble hevet til 20 centimes. Denne beskjedne økningen var starten på en rekke prisjusteringer som gjenspeilte datidens økonomiske og inflatoriske realiteter. I 1925 ble billettprisalfabetet innført, noe som gjorde det lettere å håndtere de hyppige endringene.
I mellomkrigstiden økte prisene betydelig. Påverdensutstillingen i 1937 kostet en billett på andre klasse 1 franc. Okkupasjonstiden hadde også innvirkning på billettprisene, med restriktive tiltak og færre billettbøker.
Etter andre verdenskrig opplevde CMP en rekordstor tilstrømning av passasjerer, noe som førte til endringer i prisstrukturen. RATP, som ble opprettet i 1948, arvet dette raskt voksende nettverket. Første klasse ble avskaffet i 1946 for å spare plass, men ble gjeninnført to år senere.
Prisendringene på 1950- og 1960-tallet gjenspeiler en by i stadig utvikling. Innføringen av Carte Orange i 1975 var en virkelig revolusjon, med ubegrenset tilgang til alle transportmidler til en fast pris.
Et sjarmerende aspekt ved historien til metroen i Paris var billettørens rolle. Billettene ble solgt på hver stasjon og deretter stemplet ved perronginngangen av en agent, ofte en kvinne under første verdenskrig. Dette systemet varte i 75 år og inspirerte en av de vakreste franske sangene,"Le Poinçonneur des Lilas". Med innføringen av magnetstrimmelbilletten i 1968 og billettautomatene i 1973 forsvant poinçonneurens jobb gradvis.
Overgangen til den digitale tidsalderen begynte med Navigo-passet i 2001, og i 2003 kom Ticket T violine, som gjorde transportsystemet enhetlig. Da Navigo Easy kom i 2019, var det slutt på metrobilletten, en symbolsk avslutning på en gjenstand som har eksistert i mer enn hundre år i Paris' historie.
Metrobilletten, som er mye mer enn bare en billett, har vært vitne til økonomiske og sosiale endringer i hovedstaden. At den forsvinner markerer slutten på en epoke, men også byens tilpasning til en ny teknologisk og miljømessig virkelighet.
Priser
Gratis
Anbefalt alder
For alle