Forbindelsen mellom Paris og kond itori er velkjent, og dag etter dag beviser lysets by for gourmeter at den fortsatt fortjener sitt kallenavn som gastronomiens hovedstad. Lenge før de nå berømte Cédric Grolet, Yann Couvreur og Philippe Conticini blomstret konditorier og tesalonger i Paris gjennom flere tiår og århundrer, og de fant opp bakverk som fortsatt spises i dag!
Hvis du har lyst til å oppdage Paris fra en uvanlig vinkel og kombinere historie, kulturarv og konditori, kan du gjøre smaksløkene og magen klar, for en slik spasertur er full av oppdagelser og smaksprøver. Vi tar deg med på en tur til hovedstadens eldste tesalonger og konditorier.
De eldste tesalongene i Paris:
Historien om Angelina begynner for nesten 120 år siden. På begynnelsen av 1900-tallet kom Anton Rumpelmayer til Sør-Frankrike. Den østerrikske konditoren åpnet flere Rumpelmayer-butikker. Med utgangspunkt i den raske suksessen til disse butikkene bestemte konditoren seg for å ta Paris med storm! I 1903 åpnet han det første tesalongen Angelina i arkadene i rue de Rivoli, oppkalt etter svigerdatteren.
Fra da av ble Angelina et yndet tilholdssted for detparisiske aristokratiet, som hadde sansen for god mat. Ikke bare Proust, men også Coco Chanel ogandre store franske couturiers, malere og forfattere var stamgjester. Selv i dag er Belle Epoque-innredningen designet avarkitekten Edouard-Jean Niermans en fryd for søtsugne fra hele verden, som kommer for å smake på husets berømte Mont-Blanc, ledsaget av den berømte gammeldagse varme sjokoladen.
Ladurées første tesalong åpnet på rue Royale på midten av 1800-tallet. I 1862 bestemte Louis-Ernest Lad urée seg for å åpne et bakeri i det elegante Madeleine-distriktet, men det ble ødelagt i en brann. Heldigvis ga ikke grunnleggeren opp, men gjenåpnet adressen og forvandlet den til et konditori med dekor designet av plakatkunstneren Jules Chéret .
I en tid da Belle Epoque var i full gang i Paris og byen var vertskap forverdensutstillingen i 1900, fikk Jeanne Souchard, Ernest Ladurées kone, ideen om å slå sammen kaféen og konditoriet, noe som markerte tesalongens fødsel. Opprettelsen av makronen med dobbelt skall i 1930, basert på en idé fra konditoren Pierre Desfontaines, Louis-Ernests grandfetter, er et annet faktum som er uatskillelig fra det parisiske selskapet, et bakverk som nå er evig forbundet med Paris.
5. mai 1862, på hjørnet av Boulevard des Capucines og Place de l'Opéra, ble Grand Hôtel og kafeen Café de la Paix innviet avkeiserinne Eugénie. Gjennom århundrene har Café de la Paix tatt imot mange av Frankrikes største intellektuelle, forfattere og politikere i Napoleon III-stil.
Blant annet Victor Hugo, Emile Zola og Maupassant, samt internasjonale kunstnere som Hemingway,Oscar Wilde,Arthur Conan Doyle og Serge de Diaghilev, skaperen av Ballets Russes. Café de la Paix ble nylig restaurert av Pierre-Yves Rochon og fremstår nå i ren Second Empire-stil.
For å forstå Caretteshistorie må man tilbake til 1927, da Jean Carette og hans kone Madeleine åpnet konditoriet sitt på Place du Trocadéro. Inspirert av Art Deco, den ledende stilen i det brølende 20-tallet, er tesalongens innredning et verk av couturier Hubert de Givenchy, som utstyrte stedet med forgylte lister, forvitrede speil og majestetiske lysekroner.
Det første tesalongen til Carette, som er et ekte eksempel på fransk og parisisk savoir-faire, vil snart bli etterfulgt av en annen, denne gangen på Place des Vosges, og en tredje på Place du Tertre, som er dedikert til takeaway-salg.
De eldste konditoriene og sjokoladebutikkene i Paris:
Kjenner du til det eldste konditoriet i Paris? Det ble grunnlagt i 1730 (!) av Nicolas Stohrer, den gang konditor hos Marie Leszczyńska, datter av Polens tidligere konge Stanislas Leszczynski og hustru til kong Ludvig XV. Sammen med Stohrer forestilte konditoren seg et moderne, innovativt sted som forente alle konditoryrkets ferdigheter og kunnskaper - konditor, men også konditor, vaffelmaker og kjøpmann.
Innredningen i rue Montorgueil, som nå er fredet, er laget av en elev av Paul Baudry, som designet innredningen i Opéra Garnier. I bodene selges fortsatt oppskriftene som gjorde restauranten til en slik suksess, blant annet baba au rhum, tarte chiboust, puits d'amour og religieuse à l'ancienne, alle oppfinnelser av Stanislas Stohrer, samt bouchées à la reine, som han også oppfant.
Nå som du kjenner det eldste konditoriet i Paris, kan du fortelle oss at det er den eldste sjokoladebutikken i hovedstaden? Du har rett, det er A La Mère de Famille! Den historiske butikken i rue du Faubourg Montmartre, med antikke fliser, patinerte tredisker, lysekroner i metall, sirlig oppstilte bonbonnières og Belle Epoque-stil, ble åpnet i 1761.
Tidlig på 1760-tallet flyttet Pierre Jean-Bernard, en ung kjøpmann opprinnelig fra Coulommiers, til hovedstaden og åpnet en butikk i rue du Faubourg Montmartre, et område som fortsatt var underutviklet, men som allerede var populært blant det parisiske borgerskapet. Gjennom århundrene vokste forretningen, skiftet eiere, ble modernisert og diversifisert, og ble en fasjonabel delikatesseforretning under Belle Epoque. Butikkens berømte fasade ble fredet i 1984 og har vært en inspirasjonskilde for mange kunstnere og malere.
Bakeriet og konditoriet Au Petit Versailles du Marais er fredet og ser ut som om det ikke har forandret seg siden det åpnet i 1860. Butikken har spesialisert seg på tradisjonelt surdeigsbrød, og tilbyr også viennoiserier og klassiske franske bakverk som flans og sesongens fruktterterter. Det mest iøynefallende er den omhyggelig bevarte innredningen, med sine bukoliske malerier under glass og det vakre taket, et verk av Anselm, en berømt dekoratør fra 1800-tallet.
La Vieille France ble grunnlagt i 1834, da Paris befant seg midt i julimonarkiet, og navnet lyver ikke. Butikken i hovedstadens 19. arrondissement er både en konditori og et tradisjonelt konditori, og byr på klassiske franske bakverk, laget etter oppskrifter fra den gang og dermed etter alle kunstens regler!
