Fra Pierre Hermé til Ladurée, via Dalloyau og Fauchon, har den parisiske makronen blitt en uunnværlig delikatesse blant de store konditoriene. Den parisiske mak ronen er et ekte emblem for hovedstadens gastronomi, men dens historie er mangfoldig. Siden opprinnelsen i middelalderen har det vært mange versjoner av dette bakverket over hele verden.
Makronen finnes i så mange varianter at det kan være vanskelig å orientere seg. Så la oss begynne med det mest åpenbare spørsmålet: Hva er egentlig en makron? Det er ganske enkelt en mandelkake som ligner på marengs, med en tekstur som er både seig og kornete. Hvis vi tar i betraktning at den ble skapt i middelalderen, kommer ikke makronen som er blitt så populær i Frankrike, fraEuropa. Den dukket først opp i Midtøsten, før oppskriften ble tatt i bruk på hele det gamle kontinentet og ga opphav til en rekke regionale versjoner.
Makronen kom først til Italia før den erobret den franske ganen. Det antas at det var dronning Catherine de Medici, av italiensk opprinnelse, som importerte denne delikatessen til Frankrike på 1500-tallet. Renessansen markerte denfranske makronens inntog. Amiens-makronen, Joyeuse-makronen, Saint-Emilion-makronen, Nancy-makronen- gjennom århundrene har oppskriftene blitt mangfoldiggjort over hele landet.
Så kom Macaron Parisien, også kjent som Macaron Gerbet, som gjorde sitt inntog på 1800-tallet. Denne versjonen av den populære kjeksen hadde en stil som var unik for hovedstaden: mellom de to skallene ble det lagt fyll. Fyllet kunne være smørkrem, syltetøy, kompott eller smaksatt ganache. Den ble popularisert av Ladurée, Dalloyau og Lenôtre, og ble senere gjenopplivet av Pierre Hermé, som perfeksjonerte oppskriften i jakten på stadig bedre smak. Det er ikke for ingenting at han har fått tilnavnet makronens far!
