Restaurant Cellar: den lokale gullklumpen for fransk mat med japansk aksent

I Paris er gourmeter stadig på utkikk etter nabolagsskatter, små godbiter som ligger gjemt i labyrinten av parisiske gater og byr på store overraskelser og favoritter. Hvis du er tilhenger av disse gode adressene der hemmeligheten går fra munn til munn, er det på tide at vi dropper hemmelighetskremmeriet og tar deg med på en tur til Cellar, en liten nabolagsklenodium med gastronomi i toppklasse.

Her er det som å være hjemme. I lyse, moderne omgivelser får du se brikkene i puslespillet som utgjør de sympatiske personlighetene som gir liv til restauranten. I bakgrunnen kan du skimte kjøkkenet der Geoffrey, kjøkkensjefen og eieren av stedet, som han driver sammen med sin kone Almira, sjonglerer bak komfyrene for å avduke raffinerte retter komponert med et sterkt ønske om å dele. Autentisiteten er så åpenbar at den hyggelige stemningen sprer seg fra bord til bord og bryter isen mellom fremmede.

Restauranten, som bare er åpen om kvelden på hverdager og til lunsj og middag i helgene, er også en ode til kjærligheten til det franske kjøkkenet og japansk kultur. Å beskrive Cellars kjøkken som fusion ville ikke være helt riktig: Det er snarere en japansk vri som fremhever det blå-hvite-røde kjøkkenet. Geoffrey handler inn hver dag, og det er med utgangspunkt i ferske råvarer og etter inspirasjon han presenterer en meny i stadig utvikling. Det er ikke overraskende at menyen bare er tilgjengelig på tavlen: Det er vanskelig å gå inn i Cellar uten å se en endring i rettene!

Det er en adresse for entusiaster som innbyr til nysgjerrighet, og som bør appellere spesielt til elskere av søte og salte retter, samt til gourmeter på jakt etter den berømte umamien. Det er ikke noe enkelt med klassikerne, og det er Geoffrey som formidler sin personlighet i oppskriftene, som utvilsomt er resultatet av stor oppmerksomhet på detaljer.

Til forrett har vireker stekt i satay, en peanøttsaus som er mye brukt i Sørøst-Asia, og som Geoffrey har krydret med litt combava. Sitrusfrukten gir en herlig forfriskende note, og vi vil ikke legge igjen en eneste smule av denne retten... og det vil vi også gjøre med de neste rettene!

• Les også
• Uken som kommer 23.-29. desember 2024 i Paris: Gå ut gratis eller til redusert pris
• Hva kan du gjøre i Paris i desember 2024? Oppdag månedens arrangementer i Île-de-France
• Nyttårsaften 2024-2025 i Paris: fester på 31. desember 2024 etter arrondissement

På menyen denne dagen sto en rett med helt ferske kamskjell, som vi snackset på og serverte med en ponzu-saus, laget av en eddikaktig soyasaus, ganske søt og smaksatt med yuzu. Tilberedningen av dette skalldyret er ganske delikat, og dette er en avgjørende test som de gode restaurantene skiller seg ut på. Her er utfordringen løst med glans: Kamskjellene har en silkemyk konsistens som smelter i munnen. Kamskjellene har en silkemyk, smeltende tekstur og passer perfekt til de tørkede bonitosponene som får liv under varmepåvirkningen, samtidig som de tilfører karakter med kraftige jodtoner som vekker smaksløkene. Retten ledsages av braisert aubergineconfit med miso og mirin, som forsterker den søtlige smaken og bidrar til å balansere helheten.

Nysgjerrigheten vår fikk oss også til å prøve Katsudon, det berømte japanske panerte svinekjøttet som finnes i en mer bistronomisk versjon i restauranten Cellar. Men purister, ikke forvent den tradisjonelle retten, bare en fransk variant. Geoffrey bytter ut lenden med en edlere del, filet mignon, og paneringen er en blanding av brødsmuler og panko. Denne gangen er det en stor klassiker fra japansk gastronomi som får et mer "opphøyet" gjensyn med fransk savoir-faire, helt ned til tilberedningen. For å akkompagnere rettene anbefaler vi at du lar deg veilede av kjellerteamet, som ikke bare kan tilby deg et utvalg av gode viner, men også sake for dem som ønsker å prøve seg på mer ukjente kombinasjoner for parisiske smaksløker.

Når det er tid for dessert, er det to må-prøver som kjemper om rampelyset. For de virkelig søtsugne anbefaler vi husets signatur brioche perdue, en sin mignon som vil begeistre brunchentusiaster. Den har en tekstur som er både myk og fast nok til å gi nok tyggeevne, samtidig som den er godt gjennomvåt for å gi oss den saftige, deilige siden når vi spiser den.

Hvis du derimot ikke er så glad i søte ting, men likevel vil avslutte måltidet på en søt måte, anbefaler vi deg å prøve den svarte sukkervafelen med grønn te-is. Det vi liker med denne desserten, er at den ikke er for tung, men likevel veldig velsmakende. Vaffelen er usøtet, ganske tynn og dekket av karamellisert svart sukker, noe som gir den en ristet og knasende smak. Sødmen kommer fra den forfriskende hjemmelagde grønne te-isen, hvis bitterhet oppveies av sukkeret som er nødvendig for å lage denne frostede godbiten.

Cellar er som sagt en liten perle i nabolaget med gastronomi i toppklasse. Men vær advart, denne adressen blir fort full, så hvis du vil oppdage den, anbefaler vi på det sterkeste at du bestiller på forhånd! Sist, men ikke minst, har restauranten et ekstra rom i kjelleren, som kan brukes privat, og som også gjør det mulig å ta imot større grupper.